I Norge stilles det strenge krav til både vannbehandlingsprosessen og vannkilden, og at dette til sammen skal gi to tilstrekkelige hygieniske barrierer. Måleinstrumenter har også blitt viktigere og viktigere, både for å sikre kvaliteten, men også for å sørge for optimal og automatisert drift av vannverket.
Vannbehandlingen deles ofte opp i to barrierer som kalles for fysisk fjerning og desinfeksjon. Vi skal nå ta en nærmere titt på hva dette innebærer.
Fysisk fjerning
Den fysiske fjerningen innebærer prosesser som membranfiltrering, kjemisk felling (ulike metoder), og naturlige prosesser som filtrering gjennom løsmasser eller sedimentasjon i sjøen.
Membranfiltrering er en prosess hvor partiklene i vannet separeres ved at vannet presses gjennom et filter med en porestørrelse som er beregnet for tilstrekkelig filtrering. Partiklene vil da bli værende igjen, mens det rene vannet vil fortsette sin reise mot konsumenten.
Kjemisk rensing innebærer tilsetning av fellingskjemikalier. Kjemikaliene gjør at partikler og organisk materiale binder seg sammen til større partikkelaggregater. Disse kan til slutt separeres fra vannet ved flotasjon, siling, sedimentering eller filtrering.
Desinfeksjon
De mest vanlige formene for desinfeksjon av drikkevann er klor og UV-stråling.
Ved klorering tilsettes det klor i vannet. Klor er svært effektiv for å fjerne virus og bakterier, men er noe svakere mot parasitter. Før klorering er det viktig at mengden organisk materiale i vannet ikke er for høy.
UV-stråling er en prosess som effektivt fjerner bakterier og parasitter, men er noe svakere mot flere typer virus. For at UV-behandlingen skal ha best mulig effekt, så er det viktig at fargetallet og mengden organisk materiale er så lavt som mulig.
Måleinstrumenter i vannbehandlingsprosessen
Måleinstrumenter har blitt svært viktig for en god vannbehandlingsprosess, og gir deg mulighet til å spare tid og penger, agere raskere på endringer, i tillegg til trygge og pålitelige måleresultater.